Den dagen da jeg dør...

Den dagen kan komme da min kropp ligger hvilt
på et hvitt laken på et sykehus og legene fastslår
at min hjerne ikke lenger fungerer.

Gi da mine øyne til en mann som aldri har sett
en soloppgang eller kjærligheten i en kvinnes øyne.

Gi mitt hjerte til noen, hans eget hjerte bare har gitt han endeløse dager av smerte.

Gi mitt blod til tenåringen som ble dratt fram ut av bilvraket så han får oppleve og se sine barn leke.

Gi mine nyrer til et menneskes liv som, uke etter uke, er avhengig av en maskin.

Ta mine ben, hver muskel og nerve ut av min kropp og finn en metode som gjør det mulig for et invalidisert barn å gå.

Utforske hver del, ta mine celler om så behøves og avle dem så at en stum gutt kan heie på sitt favorittlag og en døv jente høre regnet plaske.

Brenn det som blir igjen av meg og spred asken for vinden. og må dere begrave noe, så begrav da mine feil, mine tabber, mine svakheter og fordommer...