lørdag 7. mars 2009

Fordi det minner meg om noe jeg har glemt...


- Hva er skjedd når en som elsket, ikke elsker lenger?

Det siste jeg lovte deg,
var at jeg skulle glemme deg.

Du fikk meg til å sverge ved alt som var hellig for oss.
"Glem meg," sa du.
"Jeg vil at du skal la verden fortsette å overraske deg
med små mirakler,
ikke gå rundt og tenk på noe som distraherer deg
fra alt som er vakkert.
Vær så snill å glemme meg.
Jeg skal aldri be deg om noe mer."


Jeg husker jeg tenkte at
du kunne be meg om hva som helst,
bare ikke dette.

Be meg hente månen
og la den lyse opp dunkle kroker i vintermørket.
Be meg lære å fly,
slik at vi kan se lysene fra byer og tettsteder
høyt oppefra.


Be meg fange vinden
og temme bølgene,
hva som helst.

Men ikke be meg om å glemme deg.

Jeg ville fortelle deg alt
jeg aldri hadde sagt.

Ville si at når du strøk bort
villfarne hårstrå fra ansiktet mitt,
ville jeg aller helst
bare riste dem ned i fjeset igjen
for at du skulle gjøre det en gang til.

Ville fortelle deg
at jeg pleide å bruke din pute
når jeg sov alene,
for å kjenne lukten av deg.

Ville forklare
at uten deg
kan jeg ikke se alle fargene lenger.

Ville
si alt dette
og holde deg fast
uten noensinne å slippe deg,
men jeg visste at om jeg gjorde det,
ville det bli så mye verre for oss begge.

Så jeg tidde.
Og nikket stille.

"Jeg lover,"
svarte jeg
og merket at noe døde i samme øyeblikk.

Jeg
har holdt løftet mitt i mange år.
Jeg har prøvd å glemme deg.

Men jeg lovte ikke
at jeg skulle la være å gråte.
Så jeg gråter over de små miraklene livet byr på.

Jeg gråter
av lukten av kaprifol om morgenen.
Jeg gråter
når noen kaster på hodet på en bestemt måte.
Jeg gråter
når de spiller All Apologies på radioen.
Jeg gråter
når bølgene ruller mot land om høsten.
Innvendig.

Fordi det minner meg
om noe jeg har glemt.

Jeg har holdt det jeg lovte,
Jeg har glemt deg.

Nå venter jeg
på at du skal holde det du lovte

Den dagen da jeg dør...

Den dagen kan komme da min kropp ligger hvilt
på et hvitt laken på et sykehus og legene fastslår
at min hjerne ikke lenger fungerer.

Gi da mine øyne til en mann som aldri har sett
en soloppgang eller kjærligheten i en kvinnes øyne.

Gi mitt hjerte til noen, hans eget hjerte bare har gitt han endeløse dager av smerte.

Gi mitt blod til tenåringen som ble dratt fram ut av bilvraket så han får oppleve og se sine barn leke.

Gi mine nyrer til et menneskes liv som, uke etter uke, er avhengig av en maskin.

Ta mine ben, hver muskel og nerve ut av min kropp og finn en metode som gjør det mulig for et invalidisert barn å gå.

Utforske hver del, ta mine celler om så behøves og avle dem så at en stum gutt kan heie på sitt favorittlag og en døv jente høre regnet plaske.

Brenn det som blir igjen av meg og spred asken for vinden. og må dere begrave noe, så begrav da mine feil, mine tabber, mine svakheter og fordommer...

En venn for livet


Av og til virker du som en overfladisk drittsekk
En som ikke bryr seg lengere enn sin egen buksesmekk
En som gir en lang faen i mye og alt
Ditt sinn kan ofte tas som egoistisk og kaldt

Men du er et av de beste menneskene jeg har møtt
Fine, gode sider av deg dukker opp støtt
Du har trøstet og hjulpet meg mer enn du vet
At jeg liker deg kjempegodt, er vel ikke en hemmelighet

Du aner ikke hvor mye du betyr for meg
Jeg er så utrolig glad for at jeg traff deg
Du har bevist at det fins gode mennesker i denne syke verden
Du har gitt meg mye kunnskap til livsferden

Selv om du av og til er litt rar
Er vennskapet med deg noe av det dyreste jeg har
Alle de som kjenner deg burde være veldig glad
For en venn som deg er sinnsykt fin og ha!

I miss you

My heart is broken, my feelings are gone.

Your not here, so I`m feeling so alone.

Your mouth is closed, your soul is dead,

I miss you here, right next to me in my bed.

I can`t live without you, the one I adored,

something in me is gone, and I'm so bored.

My mind is hurting, when your not here,

So I'm going to heaven, hoping to find you there

Love you for ever, even though your in heaven